Telenor-saken – må få følger

Det er en skam at selskaper hvor den norske stat har store interesser ikke har bedre kontrollrutiner for å påse at deres underleverandører følger selskapenes etiske retningslinjer. Da Aftenposten  nylig kontaktet 13 store norske selskaper, viste det seg at det er forholdsvis tilfeldig hvordan retningslinjene følges opp.

Jeg synes det er utrolig naivt å tro at Telenor er noe særtilfelle. Aftenpostens undersøkelse bekrefter mitt syn. Det er klart at det ut fra profitthensyn ikke finnes incentiver til å følge opp retningslinjene på en grundig måte. Dette er spesielt graverende for selskaper der staten har store interesser, ettersom det er i konflikt med verdiene Norge ønsker å profilere seg på. Det er under enhver kritikk at disse selskapene kan ha en praksis i utlandet som skiller seg så markant fra Norges offisielle.

Jeg mener derfor at regjeringen må utarbeide kontrollrutiner for å sørge for at disse selskapene ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd. Som nasjon er vi ikke tjent med at norske selskaper operere uetisk utenfor landets grense

Helge Lund om oljesand

Helge Lund, konsernsjef for StatoilHydro, mener det er uungåelig at oljen fra oljesanden i Canada utvinnes. Han tror også fullt og fast på at fossile brennstoffer vil forbli den dominerende energikilden for å dekke verdens økende energibehov i mange tiår fremover. Han svarte meg, på konsernets generalforsamling, at vi kunne ønske det var annerledes, men at det ikke er realistisk. Det han med andre ord sier er at vi må akseptere en global temperaturøkning betraktelig over enn 2˚C.

Helge Lund og jeg har to helt forskjellige virkelighetsforståelser. Hans er basert på et økonomisk system, der tilbud og etterspørsel styrer utviklingen. Hans resonnement tilsier at det ikke er mulig å endre den globale økonomiske utviklingen, den er nærmest mekanisk. Min virkelighetsforståelse er basert på økosystemet og dets tålegrense. Jeg mener at vi ikke kan resignere og akseptere en ytterligere temperaturøkning kun fordi det fortsatt er mer lønnsomt å utvinne olje enn å satse massivt på fornybar energi. Utvinning av oljesand er en klimapolitisk fallitterklæring fordi:

• Oljesand er ekstremt energikrevende å utvinne, slik at utslipp per fat er betraktelig høyere enn det man eksempelvis har i Nordsjøen.
• Utvinningen er den største enkeltstående utslippskilden i Canada og gjør det umulig for Canada å nå sine Kyoto-mål.
• Mesteparten av oljen utvunnet fra oljesandforekomstene i Canada eksporteres til USA, slik at det ikke stimuleres til energisparing og satsing på alternative fornybare energikilder der.
• Oljesandutvinningen bidrar på denne måten til å forlenge avhengigheten av fossilt brensel.
• CO2-rensing i Canada ligger fortsatt langt frem i tid og vil uansett ikke rense utslipp fra sluttbruker.

Når IPCC – FNs klimapanel – har sagt at utslippstoppen for klimagasser må komme senest i 2015 for at vi skal klare målet om 2˚C, oppfatter jeg StatoilHydros planer om oljesandutvinning som et fullstendig blindspor. Det er både flaut og direkte uansvarlig av regjeringen, som liker å profilere Norge som en miljøvernsnasjon, å tillate et statskontrollert selskap å realisere disse planene.

Gobalisering – økonomisk vekst for hvem?

Bilde fra “Et tårn av løfter”

Atter en gang er det vist at uansett hvor mange fagre ord transnasjonale selskaper skriver i sine etiske retningslinjer, er avstanden mellom disse ordene og den virkeligheten arbeiderne i fattige land møter dessverre stor.

Dokumentaren “Et tårn av løfter” setter søkelyse på hvordan verken Telenor eller Erickson har kontrollert grundig nok at deres etiske retningslinjer blir etterfulgt av deres underleverandører i Bangladesh. (Se dokumentaren på Nrk nett-tv)

Det er naivt å tro at dette eksempelet er unntaket. Transnasjonale selskaper har i dag få incentiver til å følge sine egne etiske retningslinjer. Retningslinjene fungerer i hovedsak til å berolige forbrukere og aksjeeiere her hjemme. Man oppnår profitt på hjemmebane ved å utgi seg for å være en etisk aktør, man oppnår profitt i fattige land ved å bruke de billigste løsningene, uansett konsekvenser for lokalbefolkningen, fordi landenes lovverk er svake eller ikke blir fulgt. Så lenge ingen går selskapene etter i sømmene, har de ingen incentiver til å høyne sin etiske standard. Uten et internasjonalt lovverk som regulerer selskapene, er dette dessverre virkeligheten.

Snikleting etter olje i Lofoten og Vesterålen

Stortinget har gitt Oljedirektoratet i oppdrag å kartlegge mulige oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen. I morgen starter Oljedirektoratet seismikkskyting i disse områdene. Dette til tross kraftige protester fra Norges Kystfiskarlag og Bellona. Seismikkskytingens påvirkning på fiskebestanden i området er ikke kartlagt godt nok til at den kan kalles forsvarlig. I tillegg dreier dette seg om snikleting etter olje.

I regjeringens forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten gis områdene utenfor Lofoten og Vesterålen et foreløpig vern mot petroleumsvirksomhet grunnet områdets sårbarhet. I 2010 skal planen opp til ny vurdering. Seismikkskyting er en form for petroliumsvirksomhet. At det tillates slik virksomhet i områdene før ny vurdering av forvaltningsplanen kan bare tolkes slik at oljebransjen presser viljen sin gjennom. Det er liten tvil om at bransjen bruker store ressurser på å drive lobbyisme for å få gjennomslag for sitt syn.

Seismikkskytingen utenfor Lofoten og Vesterålen dreier seg om en ting – oljeutvinning. Vår oljebaserte økonomi har vist seg å ikke være bærekraftig. Vi må derfor aktivt søke å finne en erstatning. Hadde vi hatt en visjonær, modig og fremtidsrettet regjering ville vi ha sett massiv satsing på alternativer til fossile brensler – både på forbruks- og utvinningssiden. Dessverre har vi en rød-”grønn” regjering som lar seg styre av oljebransjens grådighet.

Klimagassutslippene øker – regjeringen løfter ikke en finger

CO2-innholdet i atmosfæren er rekordhøyt. Ferske målinger fra Mauna Loa-observatoriet på Hawaii viser at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren er på 387 ppm (deler per million), noe som tilsvarer en økning på 40 prosent siden den industrielle revolusjonen, og er det høyeste nivået på minimum de siste 650.000 årene. Forskere hevder at dette kan tyde på at jordens evne til å absorbere CO2 er svekket.

http://www.aftenposten.no/klima/article2420614.ece

http://www.guardian.co.uk/environment/2008/may/13/carbonemissions.climatechange

Samtidig øker norske klimagassutslipp. Statistisk sentralbyrås tall for 2007 viser at utslippene økte med 3 prosent fra året før. Det er industrien, olje- og gassvirksomheten og veitrafikken som er de største bidragsyterne til klimagassutslippene med 72 prosent av de samlede utslippene i 2007.

http://www.ssb.no/emner/01/04/10/klimagassn/

Nok en gang blir det tydelig hvor lite norske stortingspolitikere er i stand til å redusere utslippene. Problemet synes å være at de lider av en utbredt beslutningsvegring. De tør ikke å ta de vanskelige avgjørelsene, de avgjørelsene som går på å legge om livsstil og levebrød her hjemme. Jeg tviler på at de tatt alvoret i situasjonen inn over seg.

Når våre folkevalgte dessverre ikke klarer å ta det ansvaret som burde ha hvilt på skuldrene deres, blir vi andre nødt til å våkne opp og gjøre det selv. Dette dreier seg ikke bare om CO2-utslipp, det dreier seg om at vi forbruker en lang rekke ressurser raskere enn de regenereres. Vi er nødt til å ta et oppgjør med vekstfilosofien og begynne å forholde oss til de rammene naturen har gitt. Så mye som en milliard mennesker kan være på flukt innen 2050 som følge av klimaendringene. Jeg synes det er ufattelig naivt å tro at dette ikke får konsekvenser for oss her i Norge.

http://www.independent.co.uk/environment/climate-change/climate-change-could-force-1-billion-from-their-homes-by-2050-817223.html

Dagens økonomiske paradigme er ikke bærekraftig. Så lenge vi ikke endrer paradigmet, vil det hjelpe lite med et og annet klimatiltak i enkelte sektorer.

Som en kuriositet kan nevnes at StatoilHydro-sjef Helge Lund nylig har uttalt at oljeleting er svært miljøvennlig. Undres da på hva han legger i ordet…

http://www.dn.no/energi/article1401261.ece?jgo=pos_bl&WT.svl=nederstenergi

Burma – sannsynligvis 100.000 døde – nevnt i en bisetning

Da tsunamien traff Thailand i 2004, var katastrofen altoppslukende i nyhetsbildet i flere uker. Enhver forside, både i papir og nettaviser og ethvert tv-program realterte til denne ene grusomme hendelsen. Nå rammes verden på nytt, det meldes om at dødstallet sannsynligvis er oppe i 100.000. Dersom nødhjelpen ikke kommer frem i tide, kan tallet mangedobles. Men hvor er den store mediedekningen? Hvorfor er jeg nødt til å lete meg forbi et titalls andre nyheter på Norges største nettaviser for å finne informasjon om Burma? Hvor er det enorme folklige engasjementet?

Burma styres av en militærjunta, som gjør både pressearbeid og nødhjelp ekstremt vanskelig, men gjør det et burmesisk liv mindre verdt? Eller er det faktumet at vi ikke kjenner så mange burmesere som gjør at vi ikke mobiliserer de samme kreftene som vi gjorde da tsunamien rammet for tre og et halvt år siden?

Innsamling så langt har bare gitt 500.000,- i Norge http://www.vl.no/verden/article3534976.ece

Nå må Haldenreaktoren stenges!

Statens Strålevern har nylig innstilt på å gi Institutt for energiteknikk konsesjon til drift av atomanleggene i Halden og på Kjeller i 10 nye år. Nå må SV vise muskler å få avverget at dette blir en realitet! Norge er offisielt mot atomenergi. Allikevel bruker vi mer penger på forskning på kjernekraft enn på forskning på fornybar energi. Et stort paradoks og en skamplett for et land som liker å fremstille seg selv som et foregangsland innen miljøvern. Forskningen ved Haldenreaktoren har sannsynligvis bidratt til å forlenge levetiden på kjernekraftverk i utlandet. Det er heller ikke funnet tilfredsstillende lagringsplasser for høyaktivt avfall. Regjeringen burde konsentrere seg om sikre det eksisterende avfallet fremfor å tillate at det produseres nytt. Atomkraft er et blindspor og ingen løsning på klimakrisen. Norge må derfor konsentere seg om å utvikle fornybar energi fremfor kjernekraft.

http://www.gronne.no/2008/05/11/sta-pa-kravene-sv/#saksoverskrift

Ønsker vi virkelig at forsvarsløse barn skal kastes ut av landet?

Saken til Tanja Helleren virker for absurde til å være sann, men den er dessverre det. Tanja på 12 år har bodd i Norge sammen med moren sin de siste åtte årene. Nå har Utlendingsnemda bestemt at hun skal sendes tilbake til Russland, mens moren og søsteren får oppholdstillatelse. Årsak: Faren ble i sin tid tilkjent foreldreretten av en russisk domstol. Utlendingsnemda tar ikke hensyn til at Tanja har bodd hos moren de siste åtte årene og at hun selv føler seg som norsk og ikke russisk. De ønsker å sende henne bort til en tilværelse hun ikke har tilknytning til eller forutsetninger for å føle seg hjemme i.  Dette er et direkte overgrep fra myndighetenes side. Er det virkelig en slik innvandringspolitikk vi ønsker å ha her i landet? En innvandringspolitikk som ikke tar hensyn til de menneskelige følgene av en utvisning? En innvandringspolitikk som ikke forholder seg til det som er innlysende for ethvert oppgående menneske, nemlig at et barns behov må gå foran stivbente regelverk, at et barn som har bodd 2/3 av livet sitt i Norge er norsk og at det er en brutal og meningsløs handling å skille et barn fra familien sin mot barnets eget ønske? Et godt samfunn er et samfunn der barn er sikret grunnleggende rettigheter og at de blir hørt i saker som angår dem selv, uavhengig av statsborgerskap. Et godt samfunn kaster ikke ut forsvarsløse barn ut av landet. Tanja må umiddelbart få oppholdstillatelse.

http://www.gronne.no/2008/05/09/full-stotte-til-tanja-helleren/#saksoverskrift

Global Greens 4.mai

Kongressens siste dag og avstemning om resolusjoner. I alt åtte stykker. Den mest omfattende er ”21 points for the 21st Century”, som kan anses for Global Greens internasjonale program for å endre den negative utviklingen av det globale samfunnet. I tillegg behandlet vi resolusjoner om klimaendringene, biologisk mangfold, bærekraftige byer, fremtiden for Global Greens, Tibet, Ingrid Betancourt og andre gisler i Colombia og at atomkraftverk er ikke en løsning på klimakrisen. Alle resolusjoner hadde blitt behandlet i workshops de foregående dagene og alle resolusjoner ble vedtatt. Resolusjonene vil bli lagt ut på gronne.no så snart vi har mottatt de renskrevne versjonen fra koordinatorene i Global Greens.

 

Etter avstemningen og en liten pause var det klart for avslutningsseremoni og takk til alle som hadde bidratt til å gjøre kongressen til virkelighet. Seremonien ble avsluttet med planting av fem trær. Ett for hver føderasjon, og ett for Ingrid Betancourt.

 

Jeg har lært utrolig mye i løpet av disse fire intense og tettpakkede dagene. Jeg har virkelig fått forståelsen av hvor store vi er på verdensbasis. Kanskje har vi ikke ennå klart å blir store partier i alle land, men hvor mange fora finnes det der mennesker fra alle kontinenter, med en så enorm variasjon i bakgrunn, allikevel kan enes om de helt grunnleggende verdiene og prinsippene for videre utvikling? Jeg er i løpet av oppholdet blitt enda mer overbevist om at vi har en viktig jobb å gjøre, den viktigste oppgaven i vår tid. Jeg vil opprettholde kontakten med alle menneskene jeg har blitt kjent med å lære av deres erfaringer. Sammen kan vi oppnå den endringen som er helt nødvendig for å unngå en kollaps, og de enorme menneskelige lidelsene en slik kollaps vil føre med seg. Jeg er nå fast besluttet på å bruke alle kreftene mine på å få partiet opp og frem hjemme i Norge.

 

”We still have time to stop the self-destruction that is imposed on us. But this depends on our will, on our character, on our commitment, and not on what power they choose to grant us.”

– Ingrid Betancourt, Canberra 2001

Global Greens 3.mai

Dagens første panel omhandlet biologisk mangfold. Størst inntrykk gjorde Olzod Boum Yalagch fra Mongolia. Jeg hadde ingen forestilling om hvordan situasjonen er der. Store forekomster av ressurser, spesielt gull, gjør at styresmaktene selger gruvedriftslisenser til transnasjonale selskaper i enormt antall. Lokalbefolkningen blir fordrevet og mister stadig tilgang til områder de tradisjonelt har benyttet seg av. Elver forgiftes og fruktbare områder raseres. Mongolia selges bit for bit, uten at befolkningen har mulighet til å påvirke utviklingen. Det biologiske mangfoldet forsvinner i raskt tempo når slik galskap/kortsiktig profittankegang får styre hvordan vi forvalter ressursene våre. Flor de Maria Hurtado Valdez fra Peru påpekte at arter i dag forsvinner mellom 100 og 1000 ganger raskere enn de gjorde før mennesket begynte å legge jordkloden under seg. Nye arter oppstår dessverre ikke på langt nær i samme tempo, og kan ikke fylle tomrommet etter alle som dør ut. 

Neste post på programmet var workshops. Jeg deltok i en om økologisk økonomi. Først analyserte Ricardo Peres fra Brasil hva som er så fullstendig galt med dagens økonomiske system. Oppsummert kort er det at systemet ikke tar høyde for at vi er en del av naturen, og totalt avhengig av naturen for vår egen overlevelse. Økonomi, mennesker og natur blir ansett som uavhengige enheter, når både økonomi og mennesker i virkeligheten er en del av naturen, og dermed nødt til å forholde seg til de rammene naturen har gitt for at systemet skal være bærekraftig. Ressursene vi benytter oss av er begrensede. Allikevel er Vestens økonomiske system basert på ubegrenset vekst. Det er selvsagt at det før eller senere må komme en kollaps dersom vi ikke klarer å endre utviklingen. Det er så enkelt, så innlysende og allikevel så vanskelig å få verdenssamfunnet til å forstå. Dessverre er det ikke utviklet et fullgodt øko-økonomisk system ennå, men det finnes i det minste alternativer som er langt mer bærekraftige enn dagens. Prisen på varer og tjenester må i større grad gjenspeile hva de i realiteten koster å produsere. Det vil si at varer og tjenester som bidrar til store klimagassutslipp, utarming av jordsmonn, forgiftning av lokalsamfunn, tap av biologisk mangfold, utnytting av fattige, synkende grunnvannstand osv. må ha en langt høyere pris enn det de har i dag. Fremtidens økonomi trenger å være basert på et prinsipp om vedlikehold, ikke vekst. Begrepene utvikling og vekst må skilles fra hverandre. Vi kan fortsatt utvikle samfunnet vårt, vi har derimot ikke mer plass til å vokse på.

Etter lunsj ble fremtiden for Global Greens debattert. Australia har foreslått å opprette et lønnet sekretariat som skal fungere som en informasjonssentral for alle de tilsluttede grønne partier. I tillegg skal sekretariatet være ansvarlig for arrangeringen av neste kongress. En utvikling jeg mener er helt nødvendig. I morgen vil vi stemme over et resolusjonsforslag om dette.

Dagen ble avsluttet med et panel om bærekraftige byer. Særlig Sør-Afrikas representant gjorde inntrykk. Desmond D’Sa snakket om hvordan transnasjonale selskaper flytter industrielle produksjonsmidler, som ikke lenger tilfredsstiller Vestens standarder, til fattige land og fremstiller det som om det er gjenbruk. I virkeligheten er dette produksjonsmidler vi ikke lenger ville godtatt at ble brukt hos oss fordi forurensningen og skadene de påfører lokalbefolkningen er for store. Fattige land i Afrika og Asia fungerer som Vestens dumpingplasser. Jeg ble anbefalt å lese Naomi Kleins bok ”The Shock Doctrine”, som analyserer denne problematikken og setter kapitalisme og såkalt ”fri” handel i et særdeles grelt lys.

I løpet av en av pausene fikk jeg snakket mer med Venezuelas delegasjon. Jeg skal kontakte dem igjen når jeg kommer hjem, slik at vi kan få bygget opp et nettverk av grønne partier i oljeproduserende nasjoner. Jeg tror vi har mye å lære av hverandre.