Løsninger for å komme oss ut av fossilavhengigheten

Hjelper det egentlig å sette mål for utslippsreduksjoner, så lenge man ikke samtidig legger konkrete planer for hvordan man skal nå dem? Norske regjeringspartier bør bedømmes ut fra handling, ikke ord. Handling ser vi dessverre altfor lite av.

For å løfte Norge ut av avhengigheten av fossilt brennstoff, både som produsent og forbruker, trengs vilje til å satse stort på nye løsninger. Dessverre klamrer regjeringen Stoltenberg seg til tanken at CO2-rensing er norges bidrag til løsninger på klimaproblematikken. Dette til tross for at Greenpeace har utarbeidet en rapport som klart viser at CO2-fangst og lagring ikke er annet enn et falskt håp fordi man ikke er villig til å løse roten til problemet – fossilavhengigheten. Fossilavhengigheten er problematisk av to årsaker, både fordi den medfører klimaendringer og fordi fossile energikilder er en begrenset ressurs. 

Nøyaktig hvilket tidspunkt Peak oil globalt vil inntreffe er uvisst, ettersom det eksempelvis er usikkert hvor store forekomster som er gjenværende i Saudi-Arabia, men dersom krisen inntreffer før vi har en løsning som kan ta over vil det sannsynligvis få katastrofale følger. Det er bare å se hvor store ringvirkninger dagens økte oljepriser allerede har fått.

Jeg etterlyser derfor ikke vage mål, apati og dommedagsprofetier. Jeg etterlyser konstruktiv, kreativ og fremtidsrettet tenkning for hvordan vi kan komme oss ut av en selvdestruktiv avhengighet. Eksempelvis som bloggen Kompromissløse meninger som foreslår en kombinasjon av hydrogen og geotermisk varme.

Jeg ønsker å endre oppfatningen om at miljøbevegelsen består av bakstreberske kjerringer mot strømmen som ønsker seg tilbake til middelalderen, til forståelse av at miljøengasjerte i stor grad er moderne, løsningsorienterte, vitenskapsbaserte individer med en fremtidsoptimistisk tankegang.

Det er oljelobbyen som er bakstreberske, det er oljelobbyen som har vanskeligheter med å forholde seg til endringer i premisset for vårt livsgrunnlag, det er oljelobbyen som tviholder på et utdatert paradigme. De gjør det fordi det opprettholder deres eget maktgrunnlag. Det triste er at norske politikere lar seg diktere. Jeg etterlyser visjonærene som tør å satse på fremtiden, som tør å se at fossilt brenstoff er nettopp det – fossilt.

 

Norsk klimadebatt på avveier

Norsk klimadebatt er i dag dessverre preget av at det enkelte menneske, den enkelte forbruker, burde innse sitt ansvar og legge om livsstilen sin. Jeg mener dette er en avsporing. Jeg mener samtlige partier her har trådt feil og at det eneste man har oppnådd er en befolkning med samme forbruk, men med en smak av dårlig samvittighet og skyld. Vi har ikke oppnådd annet enn en følelse av uvilje, apati og økende problemer. Dette til tross for at industrien og oljesektoren, sammen med veitrafikken, står for 72 prosent av klimagassutslippene. Hvis vi i tillegg skulle medregnet utslippene oljesektoren er ansvarlig for når petroleumsproduktene når sluttbruker, ville sektoren uten tvil vært den største synderen.
 
Hvis norske toppolitikere virkelig hadde tatt inn over seg hvor alvorlig situasjonen er, hadde de ikke oppfordret enkeltmennesket til å ta kortere dusjer, de hadde derimot nektet StatoilHydro å utvinne olje fra oljesandforekomstene selskapet har kjøpt opp i Canada, de hadde latt være å åpne nye felter for oljeboring i nord, de hadde pålagt StatoilHydro å satse betraktelig sterkere på fornybar energi, de hadde pålagt industrien å legge om til klimavennlige alternativer innenfor korte tidsrammer, de hadde brukt avgiftssystemet til å gjøre små og mellomstore bedrifter som ønsker å drive miljøvennlig og etisk konkurransedyktige, de hadde sørget for at avgiftene rammet multinasjonale gigantkonsern, mens enkeltmannsforetak ble markedsvinnere. Allerede ved slike endringer hadde mye vært gjort.
 
Adferdendringer som gjelder oss som enkeltindivider bør ikke være basert på velvilje alene. Enkeltindividet bør ikke til enhver tid være pålagt en svart samvittighet. Det som trengs er visjonære politikere, som gjør de riktige valgene enkle og de gale valgene tungvinte. Hvem hadde funnet det vanskelig å avstå fra en ferietur til varmere strøk, dersom naboen heller ikke kunne reise? Hvem hadde funnet det vanskelig å ta bussen til jobben så lenge sjefen hadde sittet på setet ved siden av deg? Hvem hadde funnet det vanskelig å velge økologiske fair trade varer så lenge disse var de rimeligste og lettest tilgjengelige?
 
Ja, vi er nødt til å avstå fra ganske mange av de vanene opparbeidet oss de siste tyve årene dersom vi skal oppnå et bærekraftig samfunn. Men så lenge vi gjør det i fellesskap og alle må følge de samme reglene, tror jeg ingen av oss kommer til å finne det urimelig. I tillegg må vi begynne å kutte der hvor det hjelper mest, i oljesektoren, industrien og privatbilismen. Det siste rammer oss alle, men ved enkle politiske grep er det mulig å gjøre det attraktivt å kjøre kollektivt i by, mens det er dyrt å ha bil, uten at dette rammer folk i distriktene som ikke har noe alternativ til bilen. Fremtiden trenger visjonære politikere, ikke utvannet realpolitikk.

20 års moratorium mot oljeleting

Bloggen Utopisk realisme har lansert et forslag om å innføre et 20 års moratorium, dvs. selvpålagt forbud, mot oljeleting i norske farvann.

Forslaget er kjærkomment. Vi trenger å redusere oljeutvinningen for virkelig å satse på alternative fornybare energikilder. Slik det fungerer i dag ligger oljeindustrien som en propp i systemet for fremtidsrettet satsing. Penger som kunne ha vært brukt til å fremskynde en uunngåenlig overgang fra fossile brennstoffer til miljøvennlig energi, slukes i dag av petroleumsektoren.

Fossile brenstoffer er en ikke-fornybar ressurs. Med dagens utvinningstempo vil vi ha brukt opp denne ressursen i løpet av noen veldig få generasjoner. Selv om utvinning fra oljesand kan opprettholde avhengigheten av fossilt brensel i noen tiår til, vil disse forekomstene også ta slutt. Spørsmålet er derfor ikke om vi må gå over til alternative energikilder, men når vi velger å gå over. Om vi velger å gå over før eller etter klimaendringene har kommet ut av kontroll, og hva slags type energi vi velger å gå over til.

Et 20 års moratorium mot oljeleting i norske farvann vil gi oss, som innbyggere av dette landet, mye større mulighet til å påvirke dette valget.

Miljøpartiet De Grønnes energipolitikk er i tråd med forslaget fra Utopisk realisme