Norsk klimadebatt er i dag dessverre preget av at det enkelte menneske, den enkelte forbruker, burde innse sitt ansvar og legge om livsstilen sin. Jeg mener dette er en avsporing. Jeg mener samtlige partier her har trådt feil og at det eneste man har oppnådd er en befolkning med samme forbruk, men med en smak av dårlig samvittighet og skyld. Vi har ikke oppnådd annet enn en følelse av uvilje, apati og økende problemer. Dette til tross for at industrien og oljesektoren, sammen med veitrafikken, står for 72 prosent av klimagassutslippene. Hvis vi i tillegg skulle medregnet utslippene oljesektoren er ansvarlig for når petroleumsproduktene når sluttbruker, ville sektoren uten tvil vært den største synderen.
Hvis norske toppolitikere virkelig hadde tatt inn over seg hvor alvorlig situasjonen er, hadde de ikke oppfordret enkeltmennesket til å ta kortere dusjer, de hadde derimot nektet StatoilHydro å utvinne olje fra oljesandforekomstene selskapet har kjøpt opp i Canada, de hadde latt være å åpne nye felter for oljeboring i nord, de hadde pålagt StatoilHydro å satse betraktelig sterkere på fornybar energi, de hadde pålagt industrien å legge om til klimavennlige alternativer innenfor korte tidsrammer, de hadde brukt avgiftssystemet til å gjøre små og mellomstore bedrifter som ønsker å drive miljøvennlig og etisk konkurransedyktige, de hadde sørget for at avgiftene rammet multinasjonale gigantkonsern, mens enkeltmannsforetak ble markedsvinnere. Allerede ved slike endringer hadde mye vært gjort.
Adferdendringer som gjelder oss som enkeltindivider bør ikke være basert på velvilje alene. Enkeltindividet bør ikke til enhver tid være pålagt en svart samvittighet. Det som trengs er visjonære politikere, som gjør de riktige valgene enkle og de gale valgene tungvinte. Hvem hadde funnet det vanskelig å avstå fra en ferietur til varmere strøk, dersom naboen heller ikke kunne reise? Hvem hadde funnet det vanskelig å ta bussen til jobben så lenge sjefen hadde sittet på setet ved siden av deg? Hvem hadde funnet det vanskelig å velge økologiske fair trade varer så lenge disse var de rimeligste og lettest tilgjengelige?
Ja, vi er nødt til å avstå fra ganske mange av de vanene opparbeidet oss de siste tyve årene dersom vi skal oppnå et bærekraftig samfunn. Men så lenge vi gjør det i fellesskap og alle må følge de samme reglene, tror jeg ingen av oss kommer til å finne det urimelig. I tillegg må vi begynne å kutte der hvor det hjelper mest, i oljesektoren, industrien og privatbilismen. Det siste rammer oss alle, men ved enkle politiske grep er det mulig å gjøre det attraktivt å kjøre kollektivt i by, mens det er dyrt å ha bil, uten at dette rammer folk i distriktene som ikke har noe alternativ til bilen. Fremtiden trenger visjonære politikere, ikke utvannet realpolitikk.
[...] siste innlegget på grønbloggar Hanna E. Marcussen sin blogg handlar om at dagens klimadebatt i stor grad handlar [...]
Helt enig.
Dog bør en også skifte ut eksisterende teknologi. Hydrogensamfunnet ville redusere – nesten eliminere, klimagassutslipp fra biler, fly og skipsfart. Så slipper vi å ha dårlig samvittighet for det også. Sannheten er at teknologien finnes, men motivet for samfunnsutviklingen er jo at vi skal fortsette med fossile drivstoff slik at statens pengebinge kan fylles enda mer.
Da hjelper det lite å dusje mindre og å brette melkekartonger.
Enig i at teknologien finnes, men at viljen til å satse på den mangler. Imidlertid er jeg skeptisk til at vi utelukkende skal satse på én type teknologi for å erstatte petroleumsamfunnet. Er ingen teknologioptimist.
Jeg tror løsningen finnes i en kombinasjon av satsing på fornybare energikilder og energiøkonomisering. Jeg har liten tro på at vi kan fortsette dagen overforbruk av nesten samtlige ressurser uten å gå på en økologisk smell av dimensjoner.
Jeg mener derfor løsningen er å gå bort fra dagens markedsfundamentalime og enssporede materielle forbrukersamfunn. Vår sivilisasjon burde vært målt ut fra kulturen vi produsere fremfor oljen vi konsumerer.
Den norske stat kunne bygd T-bane(!) til Bergen for prisøkningen på olje nå iår. At dette – eller det mer realistiske hurtigtogprosjektet – ikke gjennomføres – når det ellers skravles så mye om klima – er nær sagt en gåte. Men likevel ikke. Vi vet jo at det kun er spille for galleriet, alle de miljøgreiene. Spillfekteri.
Les ellers min siste bloggpost, Normal industri, på Vidd.
Jeg er ikke imot energiøkonomisering. Men all praktisk erfaring viser at så lenge petroleums-”mafiaen” styrer, så vil vi ikke oppnå særlige resultater.
Avgiftspolitikken påvirker også bare inflasjonsnivået og forsterker sosiale forskjeller. Jeg synes derfor det er på tide å tenke i nye baner.
Det vil aldri bli aktuellt å oppgi transport. Da må vi tilbake til 1700-talls økonomi, og det vil ikke skje. Derfor er eneste vei fremover ny teknologi – men jeg understreker at dette selvsagt bør skje samtidig med en strukturell endring av samfunnet. Slikt vil imidlertid ta tid, og eneste løsning er derfor enten å fortsette utslipp av CO2 og gifter fra fossilenergi – eller å gå over til en ny dominerende teknologi.
Bare en liten kjapp tilleggskommentar:
“Er ingen teknologioptimist”
Nei, og det er lett å se pessimistisk på det. Men uavhengig hvilken løsning vi velger så vil den være sterkt avhengig av teknologi uansett.
Hydrogensamfunnet har den fordel at vi vil slippe ut vesentlig mindre drivhusgasser og annet. Vi vil oppnå Kyoto med god margin – selv med dagens forbruk.
Uten at det er et mål i seg selv å opprettholde dagens forbruk!
Jeg har foreslått hydrogen som energibærer kombinert med geotermiske varmekraftverk som alternativ til nye gasskraftverk, ny vannkraftutbygging, eller kjernekraft.
Jeg har heller ikke tro på at vi kommer til å oppgi transport med det første.
En samfunnsplanlegging som reduserer transportbehovet i stor grad er ikke realisisk i løpet av det korte tidsrommet vi har for å redusere utslippen. Jeg er bare ikke helt overbevist om at hydrogen er veien å gå, har lest så mye forskjellig i forhold effektiviteten av hydrogenteknologi.
Har de større tro på el-biler foreløpig, ettersom det er mulig å varierer kildene elektrisiteten produseres fra.
Høyhastighetstog på de mest trafikkerte strekningene burde uansett være en god løsning inntil videre.
Eneste grunnen jeg kan se til at dette ikke realiseres er selvfølgelig oljelobbyen. Norsk oljesektor sitter som en propp i systemet for det meste av satsing på alternative energikilder. Så lenge vi ikke klarer å løsrive Norge fra det ensidige oljehysteriet kommer vi ikke til å se noen klimatiltak som virkelig monner. Ut fra dette synspunktet er jeg helt for alle tiltak som kan bidra til å gjøre oljesektoren mindre dominerende.
Løsrivelse fra oljesektoren er viktigste kamparena foreløpig, slik jeg ser det.
Hydrogen har svært mange fordeler i forhold til batterier, da produksjon av batterier er energikrevende og forurensende, og er et forurensningsproblem i seg selv. I tillegg er lade-syklusen for lang slik at batterier egner seg best til mindre turer i byer.
I byer bør en imidlertid heller satse mer på kollektiv.
http://tripletau.blogspot.com/2008/05/geotermisk-hydrogen-er-fremtiden.html
http://tripletau.blogspot.com/2007/08/null-utslipp-drm-eller-virkelighet.html
http://tripletau.blogspot.com/2007/02/norges-energifremtid-geotermisk-varme.html
Hydrogen er ikke en løsning i seg selv, bare en energibærer som i motsetning til batterier eller fossile drivstoff har nullutslipp ved brukspunktet.
Hydrogen blir derfor svært forurensende med mindre en utvinner det med miljøvennlig energi. Men forutsatt at vi kan produsere nok energi på en akseptabel måte, er hydrogen en god løsning.
Geotermiske varmeanlegg kan produsere nok utslippsfri elektrisitet til en pris konkurransedyktig med vannkraft, men med mindre arealbruk.
Effektiviteten i hydrogenproduksjonen er per idag 75%, i tillegg blir det et energitap ved bruk i motorer, lik det som er for bensin (varme og friksjonstap). Men effektiviteten er ikke det viktigste. Produserer vi nok elektrisk kraft kan vi ha en syklus nesten uten utslipp. Et drivstoff (nesten) uten utslipp betyr at effektiviteten ikke er så viktig som for bensin og diesel. Det er ingen konsekvens av å forbruke mer for å veie opp for effektivitetstap.
Biodrivstoff er vesentlig mindre effektivt enn hydrogen. Bare om lag 20% “ny” energi skapes ved bruk av biodrivstoff og utslippene er langt fra null i produksjonsprosessen.
Så det jeg sier er at vi bør erstatte infrastrukturen i nordsjøen med geotermisk/hydrogen infrastruktur på land, utslippene fra både oljesektoren (som bør fases ut) og transportsektoren blir da tilnærmet null, og det er da en særdeles god start.
I tillegg til å kutte i klimautslipp vil vi også ha mulighet til å overleve avslutningen på oljealderen (tomme reservoar om få tiår) uten at samfunnet kollapser totalt.
[...] siste innlegget på grønbloggar Hanna E. Marcussen sin blogg handlar om at dagens klimadebatt i stor grad handlar [...]