StatoilHydros forsøk på å grønnvaske selskapet de siste ukene er direkte usmakelig. StatoilHydro prøver å fremstille seg selv som et foregangsselskap innen miljø:
Morgendagens løsninger
Utslipp av klimagasser og miljøgifter er blant vår tids største utfordringer. Gjennom utvikling av ny teknologi og effektiv utnyttelse av naturressurser, bidrar vi til å løse problemet.
skriver fossilgiganten freidig på hjemmesidene sine. Dette kommer fra selskapet som nekter å oppgi tjæresandprosjektet sitt i Canada, til tross for at en samlet miljøbevegelse fordømmer prosjektet. Det er faktisk helt umulig å se hvordan utvinning av olje fra tjæresand kan betegnes som “morgendagens løsning” med mindre man ser det som et mål å skape en skitten, forgiftet og overopphetet planet. StatoilHydro liker å fremstille seg som beste gutten i utslippsklassen i Canada. Dette er rett og slett løgn. Det var interessante tall Dan Woynillowicz ved canadiske Pembina Institute presenterte da han nylig besøkte Oslo i regi av WWF. StatoilHydros prosjekt er dårligere enn gjennomsnittet i forhold til klimagassutslipp. Selv ikke om de begynner med karbonfangst og -lagring – noe de ikke har forpliktet seg til – vil de få en bedre miljøprofil enn de fleste andre selskaper som driver med tjæresand.
StatoilHydro tviholder på tanken om at fossil energi er fremtiden – og ødelegger dermed fremtiden for resten av oss. All honnør til Natur og Ungdom som har klaget selskapet inn til forbrukerombudet for villedende reklame i forhold til Snøhvitprosjektet:
Snøhvit er årsaken til at norske klimagassutslipp aldri har vært høyere. Det er kvalmt at StatoilHydro forsøker å omtale det som et miljøprosjekt. StatoilHydro har et skandaleår bak seg når det gjelder klimagassutslipp, men skal de vinne miljøtroverdighet må de faktisk kutte utslippene sine, ikke trykke fine bilder i avisen, sier Ingeborg Gjærum, leder i Natur og Ungdom.
Jeg kunne ikke vært mer enig med henne i dette. StatoilHydro prøver å fikse på sitt frynsete omdømme med pene tegninger av frisk natur. Beklager Helge Lund, men dette er ikke overbevisende. StatoilHydro er en bakstrebersk miljøsynder som velger å satse på gårsdagens løsninger. Hadde selskapet virkelig satset på å bli et energiselskap for fornybar energi kunne reklamen rettferdiggjøres – men StatoilHydro satser på tjæresand.
Det er usmakelig at et selskap som bidrar så sterkt til å ødelegge livet til millioner av mennesker profilerer seg på denne måten. Det er usmakelig at regjeringen ikke griper inn og stanser selskapets forkastelige planer. Staten er hovedaksjonær, så dette skjer i mitt og ditt navn…
Alle må gjøre litt. Vi må gjøre litt mer for å stanse StatoilHydro.
Vil man få bukt med utslippene bør man fokusere på å endre struktur og kultur i samfunnet. Kravene til oljeselskapene bør være strenge, men ikke urimelige, og å bruke for mye energi på å kjempe mot dem som fiende blir det samme som å behandle symptomet, ikke den underliggende årsaken til sykdommen menneskeskapt global oppvarming.
Vi er avhengige av oljeselskapene. Økonomien vår er avhengige av dem, jobbene våre er avhengige av dem. En miljøaktivist som må jobbe dagen lang for å få endene til åmøtes blir ingen god miljøaktivist. Det finnes bedre ting for miljøet å bruke energien sin på enn ensidig kritikk av feks StatoilHydro, som faktisk er et av oljeselskapene som erkjenner at global opvarming er et menneskeskapt problem.
Hei!
Jeg er helt enig med deg om at vi må endre samfunnsstruktur dersom vi skal få bukt med utslippene. I utgangspunktet har jeg ikke tenkt til å bruke all energien min til å kjempe mot oljeselskapene, men jeg mener samtidig det er avgjørende at folk får øynene opp for at oljeselskapene ikke er så klimavennlig som de hevder. Det er nødvendig for at politikerne skal begynne å handle. Jeg mener også at et av strukturproblemene er at det er lite demokratisk kontroll av oljeselskapene.
StatoilHydro er flinke til å si ordet bærekraft, allikevel velger de å satse på tjæresand – jeg synes det sier det meste om hvor dypt selskapets klimaengasjement stikker. StatoilHydro kan eksempelvis velge å satse utelukkende på off-shore vindmøllepark. Jeg er overbevist om at vi kunne levd bra av å eksportere fornybar energi til Europa. Dersom alle StatoilHydros kloke hoder og enorme pengesummer hadde blitt kanalisert inn i slike prosjekter tror jeg overgangen til et fossilfritt samfunn kunne gått vanvittig fort. Men StatoilHydro gjør ikke dette av seg selv. Stortingspolitikerne må derfor ta ansvar for at selskapet legger om til bærekraftige løsninger (i ordets rette betydning). Det er i dag et problem med samfunnets maktstrukturer av de ikke er i stand til å gjøre det. Altså er jeg strukturkritisk.
StatoilHydro bruker faktisk penger på forskning på fornybar energi som offshore vindkraft og feks tidevannskraft. Men jeg vil påstå at det er umulig for dem å legge om driften brått. Det har selv de ikke penger til. De er avhengig av inntekt hver dag fra oljesalget sitt for å få ting til å gå rundt. Det er tross alt mange utfordringer som skal løses. Vindmøller går i stykker, de krever vedlikehold, de skal designes, strømmen skal transporteres og lagres. Man trenger ingeniører som kan gjøre disse oppgavene, man trenger produksjon av møllene. Man trenger infrastruktor for å levere. Ting tar tid. For å finansiere alle disse tingene FØR man kan tjene penger på dem krever oljeinntekter.
Jeg vil gjerne se det regnestykket som viser at StatoilHydro ved rask omlegging kan opprettholde driften sin, og levere like mye energi til verden som i dag. Det eksisterer jo dessuten ikke en gang en skikkelig bilpark for elektrisk transport.
StlHdrs kloke hoder kan ikke noe om vindmøller, de er eksperter på geofysikk, produksjon, borring osv. Hvor skal man hente kompetansen?
Der de derimot KAN bidra, og hvor man bør presse dem hardt etter min mening, er på lagring av CO2 som feks i utsiraformasjonen. Det er kanskje ikke den mest optimale løsningen, men man får CO2en unna samtidig som man bruker kompetanse man allerede har. Så får man et lite pusterom før fremtidens teknologi er der.
Det pusterommet er dessverre ikke nok. Det er i hovedsak problemet. De fleste snakker om hva som er politisk og økonomisk gjennomførbart, ikke om hva som faktisk er nødvendig.
Situasjonen er dessverre slik nå at man blir nødt til å tenke utenfor de oppgåtte rammene dersom man skal oppnå resultater som monner så mye som vi trenger. Ressursgrunnlag er viktigere enn økonomi.
Jeg har dessverre ikke noe regnestykke som viser at StatoilHydro ved rask omlegging kan opprettholde driften sin og levere like mye energi som i dag.
Men det jeg vet er at StatoilHydro av et forskningsbudsjettet på 2,15 milliarder kroner bare bruker 300 millioner kroner til forskning på miljøvennlige alternativer. Det vil si mindre enn hver syvende krone. http://www.aftenbladet.no/energi/klima/article689140.ece
Det synes ikke jeg er godt nok. StatoilHydro er et statskontrollert selskap og statens eierskap burde vært brukt til å sørge for at selskapet jobbet for innbyggernes beste – som er et fossilfritt samfunn.
CO2-fangst og lagring oppfatter jeg i beste fall som et plaster på et sår som egentlig trenger legebehandling. Det løser ikke det to hovedproblemene – utslippene norsk olje bidrar til hos sluttbruker og faktumet at olje er en begrenset ressurs. Å snarest mulig legge om til fornybare energikilder er en vinn/vinn situasjon. Vi reduserer utslippene og vi får en kontrollert overgang i motsetning til hva vi får dersom det skulle vise seg at utvinningstoppen på verdensbasis kommer før vi har forberedt oss.
Vi er nødt til å redusere utvinningen. Hver dråpe som blir pumpet opp kommer til å bli brukt. Det holder ikke å bare legge om bilparken, da finner vi bare noe nytt å forbrenne oljen på.
Fremtidens teknologi er her allerede. Det eneste som trengs er politisk vilje til å prioritere den i stedet for avleggs fossilteknologi.
Hvorfor er ikke CO2fangst godt nok? Hvis vi kan lagre mesteparten av CO2 som slippes ut fra industrien og oljebransjen i Norge vil det jo monne veldig godt. Og det er politisk og økonomisk gjennomførbart. Mens det blir forsket mer å andre energikilder.
Jeg ser at du kritiserer folk som snakker om hva som er økonomisk og politisk gjennomførbart i steden for hva som er nødvendig. Jeg har ikke noe i mot den kritikken i prinsippet, og det er klart at det er viktig at noen tar den rollen også, for dere har kanskje rett når alt kommer til stykket. Når det er sagt, så er klimatrusselen så viktig at vi er nødt til å gjøre realpolitiske tiltak for å fikse på den. Vi må ha realistiske planer. Hvis vi krever så mye at Statoil går konk, og/eller at så mange arbeidsplasser går dukken at folk får store problemer med sin personelige økonomi skal jeg love deg at miljødebatt blir dytta bakerst i det politiske skapet. Folk tenker hus hjem, og mat til barna før miljø når situasjonen blir ille nok.
Jeg foreslår at MDG lager et regnestykke for Statoil og presenterer en realpolitisk plan for overgang til feks offshore vindkraft. Finn ut hvor kompetansen skal komme fra, hvem som skal bygge, inntekter, utgifter osv. Hvis den er overbevisende kanskje de hører. Jeg tipper de har gjort utredninger internt også.
Hvorfor er ikke CO2fangst og lagring fremtidens teknologi? Hva er egentlig fremtidens teknologi?
I acceptancetalen sin sa Obama feks:
“We may not agree on abotrtion, but surely we can agreee on unwanted pregnancies in this country..”
Jeg tror det er slik retorikk vi trenger for å heve samfunnet videre. Helhetlig tenkende ledere, som tar hensyn til folk på alle stadier i samfunnet. En politikk som springer ut fra et høyt nivå(som feks prinsippene til MDG), men som faktisk forholder seg til kapitalistene, til de tradisjonistiske og moderate kristne, muslimene, pluralistene, egoistene osv.
I forhold til CO2-fangst og lagring vil jeg modere det litt. CCS er åpenbart ikke godt nok alene. CCS løser ikke problemet som er fossilavhengigheten. CCS er ikke en løsning i forhold til olje, som bør utfases så snart som mulig. CSS kan ikke være Norges eneste bidrag til å løse klimaproblemet. Det er et problem at CCS medfører at norske politikere ikke satser på fornybare energikilder. “Månelandingen” brukes som en unnskyldning for ikke å gjøre det som burde gjøres – bygge ut Norges vindkraftpotensial og slutte å bruke elektrisitet til oppvarming i Norge, slik at vi eksportere vindkraft til Europa og vannkraft når det ikke blåser.
Foreløpige er jo ikke rensingen i gang i noe stort omfang heller, og vil ikke være det på flere år. CCS renser heller ikke utslipp fra sluttbruker. CCS som bidrag til å få ned utslippene i Norge er ikke alene et stort nok bidrag. Vi har alle muligheter til å gjøre så veldig mye mer. Det eneste gode argumentet jeg har hørt for CCS er at det er lite sannsynlig at Kina kommer til å slutte å bygge ut kullkraftverk med det første. Dersom CCS kan bidra til å rense kullkraftverk i Kina, kan teknologiene være nødvendig i en periode. Med tanke på akkurat dette, kan CCS sannsynligvis forsvares, men ikke som selve løsninen med stor L.
Målet – og det eneste holdbare for fremtiden – er å få verden over på fornybare. CCS må ikke, som det gjøres i Norge, brukes som en unnskyldning for ikke å satse massivt på fornybare.
Norge har de beste mulighetene i hele verden til å bli et lavutslippssamfunn. Så lenge vi ikke greier omstillingen, er det lite trolig at andre skal greie det. Det er underlig å se at regjeringen klarer å finne frem så mye penger for å løse finanskrisen (som er ille nok, men langt mindre ille enn den økologiske og klimatiske krisen vi står overfor), når de ikke klarer å finne midlene til å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn på kort tid. Vi har så gode muligheter, og det finnes massevis av jobber i grønn økonomi, selv FN understreker nå dette
http://www.unep.org/Documents.Multilingual/Default.asp?DocumentID=548&ArticleID=5955&l=en
Regnestykket du nevnet er en god idé, vi bør nok ha et slikt regnestykke med når vi utarbeider vårt forslag til et fornybart Norge (som vi skal i løpet av vinteren).
Du har et poeng i forhold til realpolitikk, problemet er imidlertid at dagens realpolitikk rett og slett ikke er bra nok. Mye av teknologien finnes allerede. Det er ingenting i veien for å bygge ut vindkraften på land, mens vi venter på at offshore vindmøllene skal videreutvikles. Jeg er også overbevist om at offshore vindkraft kan komme mye raskere på plass dersom stortingspartiene velger å prioritere en slik satsing. Når EUs fornybardirektiv er på plass, vil europeiske land begynne offshoreutbygging i stor skala. De bygger riktignok på grunnere vann, så utbyggingen er litt mindre komplisert. Det er allikevel veldig trist, og sannsynligvis lite lurt for norsk næringsvirksomhet, at vi dilter etter EU i stedet for å ligge i forkant. EU vil ha behov for mye fornybar energi fremover – det er en næringsmulighet for oss.
Og jeg mener vi er nødt til å snakke om hva som er nødvendig, ikke om hva som ser ut til å være realpolitisk mulig i dag. Dersom vi viser folk en visjon for fornybarsamfunnet som gjør at de ser at det er en positiv utvikling, vil hva som er realpolitisk mulig endre seg. Lykkeforskning viser at folk, så snart de har fått dekket sine primærbehov, ikke blir lykkeligere av mer materielle goder – derimot blir de lykkeligere av å føle at de bidrar til noe meningsfylt. Jeg tror derfor det er mulig å få det norske folk med på en dugnad for å redde livsgrunnlaget vårt. Og vi må selvfølgelig få enda flere til å innse at miljø ikke er en enkeltsak – økosystemet er det økonomi, hus, hjem og barn er basert på. Kollapser økosystemet, har vi ikke lenger noe livsgrunnlag.
Ta forresten en kikk på sidene til nettdugnaden 100-årsmålene. Det er slik tankegang vi trenger i politikken i dag. http://www.hundrearsmalene.no/