Digitale rettigheter er borgerettigheter

27 10 2008

“Digitale rettigheter er ikke annet enn alminnelige borgerrettigheter – uttrykt i og overført til den digitale sfæren. Borgerrettigheter er universelle og må derfor også gjelde på internett. Retten til å dele, retten til personvern, ytringsfriheten, retten til å lære, retten til tilgang til kunnskap, retten til møtevirksomhet og forbrukerrettigheter er blant de alminnelige rettighetene som er gjeldende i en digital verden.”

Dette er starten på en resolusjon fra European Greens om digitale rettigheter, som ble vedtatt på European Greens 9. rådsmøte 9-12. oktober i Paris. Mitt eget parti, Miljøpartiet De Grønne er ett av European Greens 34 medlemspartier, tilsammen representere vi rundt åtte millioner europeiske velgere.

Jeg er stolt over å være med i et parti som ser så tydelig hva dette dreier seg om. Det var en fornøyelse å høre Eva Lichtenberger, EU-parlamentariker for østerikske Die Grünen, innbitt forsvare dokumentet fra hver eneste foreslåtte endring som ville utvannet det. Det er sånn som gjør meg optimistisk for fremtiden.





Demokratiet i fare

5 10 2008

 

Hadde du synes det vært greit om hemmelige agenter daglig fotfulgte deg for å kartlegge alle steder du var på og alle personer du snakket med? Hadde du synes det vært greit om svenske myndigheter hadde åpnet og lest gjennom alle brevene dine etter eget forgodtbefinnende. Ikke fordi noen mistenker deg for noe som helst, bare fordi myndighetene ønsker å være på den sikre siden?

Nei, tenkte meg det.

Demokratiet er i fare – vi er i ferd med å bli et Storebror-samfunn, der myndighetene tar seg lov til å bedrive masseovervåkning av egen befolkning – og befolkningen i nabolandene.

Dersom ikke implementering av datalagringsdirektivet blir avverget vil trafikkdataene fra all din telekommunikasjon bli lagret ved lov i minimum seks månder, kanskje i hele to år, slik at politiet på kan få tilgang til denne kommunikasjonen dersom de mistenker deg for et eller annet. Fare for at dette før eller senere kommer til å bli misbrukt? Definitivt

Den svenske FRA-loven, som ble vedtatt av riksdagen i juni, gir den svenske etterretningsorganisasjonen Försvarets radioanstalt (FRA) lov til å overvåke all telekommunikasjon som krysser den svenske grensen. Ettersom mye av norsk nett- og teletrafikk krysser grensene selv når trafikken er innad i landet, vil store deler av det du foretar deg fra 1. januar være gjenstand for svensk etterretning. Fare for at dette før eller senere blir misbrukt? Definitivt

Etter at FRA-loven ble vedtatt gikk flere kvinner fra Folkpartiet ut og meddelte at de hadde stemt feil da de stemte for loven. De hadde innsett at masseovervåkning stred med deres liberale prinsipper. Kvinnene lovte at de ville stemme mot loven dersom spørsmålet ble tatt opp igjen. Nå har de imidlertid trukket motstanden tilbake ettersom det er utarbeidet et kompromissforslag. Følg utviklingen på bloggen til Christian Engström fra Piratpartiet.

Lover som disse to er eksempler på blir dessverre før eller senere alltid misbrukt og det er en overhengende fare for at opplysninger havner på avveie. Det er ikke betryggende at Carl Bildt faktisk har uttalt på stv at det ikke er utelukket at FRA utveksler opplysninger med blant annet diktaturer. Det er heller ikke betryggende at datalagringsdirektivet skal brukes for å forhidre terrorisme og alvorlig kriminalitet. Hva “alvorlig kriminalitet” egentlig innebærer er åpent for tolkning. Sannsynligvis vil enkelte mene at eksempelvis fildeling går inn under den kategorien.
 
Lovene vil sannsynligvis i liten grad ramme de gruppene man bruker som rettferdiggjøring av innstrammingene – barnepornografiprodusenter og terrorister. Disse gruppene er i hovedsak klare over hvordan de skal unngå overvåkningen. Det er heller ikke noe i veien for at politiet, med den lovgivningen vi har i dag, kan få tillatelse til ovvervåkning av nettverk de mistenker bedriver slik aktivitet, men da må de altså avgrense blinken først – ikke skyte i 360 grader. Dem som blir rammet er i hovedsak vanlig borgere som deg og meg, enten vi driver med fildeling, politisk aktivitet eller research til en masteroppgave.
 
Konstant overvåkning påvirker folks adferd. Dette er et komplisert felt ettersom det er vanskelig å påvise hvilke samtaler som ikke forekommer når folk vet at de er under overvåkning, men det er ikke tvil om at det er en trussel for et demokratisk samfunn. Ikke alle synes det er greit å offentliggjøre sine politiske holdninger, det er derfor vi har hemmelige valg. En mulig konsekvens av masseovervåkningen kan derfor bli at en del politisk nytenkning ikke finner sted, at folk vegrer seg for å ta kontakt med grupper de ikke er sikre på at de offentlig vil bli assosiert med, og at folk får høyere terskel i forhold til å kontakte hjelpeapparat dersom de eksempelvis sliter med selvmordstanker. Argumentet om at du ikke har noe å frykte dersom du ikke har noe å skjule blir plukket i stykker av den amerikanske professoren Daniel J. Solove i artikkelen “I’ve Got Nothing to Hide” and Other Misunderstandings of Privacy
 
Den konstante masseovervåkningen er kanksje den største trusselen mot demokratier som Norge, fordi den setter hele demokratiets grunnprinsipper i fare. Når Gisle Hannemyr, forsker ved Institutt for Informatikk ved UIO, hevder at demokratiet er i krise overdriver han ikke. Det er på tide at den store majoriteten av det norske folk vokner opp og innser hva vi er i ferd med å gi fra oss. Eller for å sitere personvernets heltemodige vokter – Datatilsynets direktør Georg Apenes:

Ropet på den totale overvåkning i en liberal rettstat som Norge springer ut av den teknokratiske dagdrømmen om den totale trygghet, forutsigbarhet, og sosiale så vel som individuelle harmoni tuftet på tilgjengeliggjorte persondata, lover og offentlige institusjoner. Vi har storstilte, politiske eksperimenter basert på slike teorier bak oss. Men den utopiske lengselen etter risikofri trygghet er det stadig forbausende mange som sleper med seg. Og tror på. Vi andre kan, under liberale, demokratiske samfunnsforshold, ikke gjøre stort annet enn hver for oss å bidra til at de ikke får flertall på Løvebakken.

Vi kan selvfølgelig også gjøre mer ved å vekke flere av våre medborgere og sammen protestere, men den viktigste protesten mot snikinnføringen av totalitære virkemidler foregår ved valgurnene til neste år. Sørg for å stemme på et parti som tar demokratiske rettigheter på alvor.