Global Greens 4.mai

Kongressens siste dag og avstemning om resolusjoner. I alt åtte stykker. Den mest omfattende er ”21 points for the 21st Century”, som kan anses for Global Greens internasjonale program for å endre den negative utviklingen av det globale samfunnet. I tillegg behandlet vi resolusjoner om klimaendringene, biologisk mangfold, bærekraftige byer, fremtiden for Global Greens, Tibet, Ingrid Betancourt og andre gisler i Colombia og at atomkraftverk er ikke en løsning på klimakrisen. Alle resolusjoner hadde blitt behandlet i workshops de foregående dagene og alle resolusjoner ble vedtatt. Resolusjonene vil bli lagt ut på gronne.no så snart vi har mottatt de renskrevne versjonen fra koordinatorene i Global Greens.

 

Etter avstemningen og en liten pause var det klart for avslutningsseremoni og takk til alle som hadde bidratt til å gjøre kongressen til virkelighet. Seremonien ble avsluttet med planting av fem trær. Ett for hver føderasjon, og ett for Ingrid Betancourt.

 

Jeg har lært utrolig mye i løpet av disse fire intense og tettpakkede dagene. Jeg har virkelig fått forståelsen av hvor store vi er på verdensbasis. Kanskje har vi ikke ennå klart å blir store partier i alle land, men hvor mange fora finnes det der mennesker fra alle kontinenter, med en så enorm variasjon i bakgrunn, allikevel kan enes om de helt grunnleggende verdiene og prinsippene for videre utvikling? Jeg er i løpet av oppholdet blitt enda mer overbevist om at vi har en viktig jobb å gjøre, den viktigste oppgaven i vår tid. Jeg vil opprettholde kontakten med alle menneskene jeg har blitt kjent med å lære av deres erfaringer. Sammen kan vi oppnå den endringen som er helt nødvendig for å unngå en kollaps, og de enorme menneskelige lidelsene en slik kollaps vil føre med seg. Jeg er nå fast besluttet på å bruke alle kreftene mine på å få partiet opp og frem hjemme i Norge.

 

”We still have time to stop the self-destruction that is imposed on us. But this depends on our will, on our character, on our commitment, and not on what power they choose to grant us.”

– Ingrid Betancourt, Canberra 2001

Global Greens 3.mai

Dagens første panel omhandlet biologisk mangfold. Størst inntrykk gjorde Olzod Boum Yalagch fra Mongolia. Jeg hadde ingen forestilling om hvordan situasjonen er der. Store forekomster av ressurser, spesielt gull, gjør at styresmaktene selger gruvedriftslisenser til transnasjonale selskaper i enormt antall. Lokalbefolkningen blir fordrevet og mister stadig tilgang til områder de tradisjonelt har benyttet seg av. Elver forgiftes og fruktbare områder raseres. Mongolia selges bit for bit, uten at befolkningen har mulighet til å påvirke utviklingen. Det biologiske mangfoldet forsvinner i raskt tempo når slik galskap/kortsiktig profittankegang får styre hvordan vi forvalter ressursene våre. Flor de Maria Hurtado Valdez fra Peru påpekte at arter i dag forsvinner mellom 100 og 1000 ganger raskere enn de gjorde før mennesket begynte å legge jordkloden under seg. Nye arter oppstår dessverre ikke på langt nær i samme tempo, og kan ikke fylle tomrommet etter alle som dør ut. 

Neste post på programmet var workshops. Jeg deltok i en om økologisk økonomi. Først analyserte Ricardo Peres fra Brasil hva som er så fullstendig galt med dagens økonomiske system. Oppsummert kort er det at systemet ikke tar høyde for at vi er en del av naturen, og totalt avhengig av naturen for vår egen overlevelse. Økonomi, mennesker og natur blir ansett som uavhengige enheter, når både økonomi og mennesker i virkeligheten er en del av naturen, og dermed nødt til å forholde seg til de rammene naturen har gitt for at systemet skal være bærekraftig. Ressursene vi benytter oss av er begrensede. Allikevel er Vestens økonomiske system basert på ubegrenset vekst. Det er selvsagt at det før eller senere må komme en kollaps dersom vi ikke klarer å endre utviklingen. Det er så enkelt, så innlysende og allikevel så vanskelig å få verdenssamfunnet til å forstå. Dessverre er det ikke utviklet et fullgodt øko-økonomisk system ennå, men det finnes i det minste alternativer som er langt mer bærekraftige enn dagens. Prisen på varer og tjenester må i større grad gjenspeile hva de i realiteten koster å produsere. Det vil si at varer og tjenester som bidrar til store klimagassutslipp, utarming av jordsmonn, forgiftning av lokalsamfunn, tap av biologisk mangfold, utnytting av fattige, synkende grunnvannstand osv. må ha en langt høyere pris enn det de har i dag. Fremtidens økonomi trenger å være basert på et prinsipp om vedlikehold, ikke vekst. Begrepene utvikling og vekst må skilles fra hverandre. Vi kan fortsatt utvikle samfunnet vårt, vi har derimot ikke mer plass til å vokse på.

Etter lunsj ble fremtiden for Global Greens debattert. Australia har foreslått å opprette et lønnet sekretariat som skal fungere som en informasjonssentral for alle de tilsluttede grønne partier. I tillegg skal sekretariatet være ansvarlig for arrangeringen av neste kongress. En utvikling jeg mener er helt nødvendig. I morgen vil vi stemme over et resolusjonsforslag om dette.

Dagen ble avsluttet med et panel om bærekraftige byer. Særlig Sør-Afrikas representant gjorde inntrykk. Desmond D’Sa snakket om hvordan transnasjonale selskaper flytter industrielle produksjonsmidler, som ikke lenger tilfredsstiller Vestens standarder, til fattige land og fremstiller det som om det er gjenbruk. I virkeligheten er dette produksjonsmidler vi ikke lenger ville godtatt at ble brukt hos oss fordi forurensningen og skadene de påfører lokalbefolkningen er for store. Fattige land i Afrika og Asia fungerer som Vestens dumpingplasser. Jeg ble anbefalt å lese Naomi Kleins bok ”The Shock Doctrine”, som analyserer denne problematikken og setter kapitalisme og såkalt ”fri” handel i et særdeles grelt lys.

I løpet av en av pausene fikk jeg snakket mer med Venezuelas delegasjon. Jeg skal kontakte dem igjen når jeg kommer hjem, slik at vi kan få bygget opp et nettverk av grønne partier i oljeproduserende nasjoner. Jeg tror vi har mye å lære av hverandre.

Global Greens 2.mai

Dagen startet med en sterk og rørende hyllest til Ingrid Betancourt. Hennes tale fra Global Greens 2001 i Canberra ble vist på storskjerm etterfulgt av over ett minutts stående applaus for hennes sterke vilje. Det er ufattelig å tenke på hvilke lidelser denne kvinnen gjennomgår på grunn av sin politiske overbevisning.

Resten av dagen ble viet til klimakrisen. Først med plenumsdebatt, deretter med workshop om klimaresolusjon for mitt vedkommende og deretter med plenumsdebatt igjen.

I den første plenumsdebatten understreket Elizabeth May, leder for Canadian Greens, at vi som grønne politikere er nødt til å gjøre det umulige fordi konsekvensene blir utenkelige dersom vi ikke gjør det. Andre partier kan snakke om hva som politisk er mulig, vår plikt som grønne er å snakke om hva som er nødvendig.

Eric Dombou fra Global Young Greens, Cameroon fortalte om hvordan de i Afrika allerede merker effektene av klimaendringene. Sesongenes endringer er ikke lenger forutsigbare, de kan ikke lenger stole på at det kommer regn, fiskere mister sitt levebrød og sykdommer som Dengu-feber sprer seg. Sosiale og økonomiske problemer vokser for hver dag. Vi har ikke lenger tid til å nøle, vi er nødt til å handle nå.

 

Senere på dagen ble den prekære situasjonen understreket ytterligere av Adriana Sri Adhiata fra Fransk Polynesia. Hun ønsket å invitere verden til klimakonferanse hos dem før øyene forsvinner i havet.

 

I workshopen var det mest interessante for oss i Norge at Sveriges Peter Eriksson fikk satt fokus på utvinning og subsidiering av fossilt brensel. Noe han utdypet videre i påfølgende plenumsdebatt. Han mener at vi som grønne partier ikke bare må konsentrere oss om å redusere forbruk av fossilt brensel, men også om utvinning og subsidiering. Han påpekte at hver oljedråpe som pumpes opp kommer til å forbrukes. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er på tide at Norge kommer seg ut av den villfarelsen at vi er en miljøvernsnasjon all den tid vi lever av å eksportere klimaendringer. Venezuela foreslo at vi grønne partier fra oljeproduserende land bør samarbeide tettere ettersom vi sannsynligvis møter mange av de samme utfordringene. Jeg har avtalt et møte med dem i morgen for å diskutere saken videre. Et møte jeg virkelig ser frem til. Forhåpentligvis vil delegater fra Mexico og andre oljeproduserende nasjoner også delta.

Global Greens 1.mai

 

 

Scenen er full av solsikker og delegater fra 78 grønne partier fra alle kontinenter. Delegatene har nettopp utbrakt personlige hilsener til kongressen fra hele verden. Fra Mongolia, fra Burkina Faso, fra Pakistan, fra Venezuela, fra USA, fra Norge og fra en lang, lang og fortsatt voksende rekke av land. Over 800 delegater og observatører er samlet her i São Paulo, Brasil. Før delegatene entret scenen har et brasiliansk kapoeira orkester underholdt oss med suggererende rytmer. São Paulos ordfører har ønsket oss velkomne og fortalt om hvilke miljømessige forbedringer byen har gjennomgått de senere årene, selv om veien til en miljøvennlig by fortsatt er lang. I tillegg har Jose Luiz de França Penna, leder av Partido do Verde do Brasil, Fadimata Bintou Toure epse Diallo fra Parti Ecologiste du Mali, Kazumi Inamura fra japanske grønne og Ulrike Lunacek og Philippe Lambert, talspersoner for European Green Party, alle holdt engasjerende og motiverende velkomsttaler. Det er en fantastisk følelse å være en del av en slik begivenhet. Det er vanskelig å ikke være optimistisk i forhold til å endre den negative globale utviklingen i en slik setting.

 

Selv om dette er den offisielle åpningen av kongressen, har allerede dagen vært fylt av aktiviteter. Tidligere har vi vært i møte med delegater fra European Green Party om de foreslåtte resolusjoner og overvært forumet ”Greens – between government responsibilities and opposition.” I dette forumet diskuterte deltakerne hvordan grønne partier skal mestre overgangen fra politisk opposisjonell bevegelse til makthavere. Deltakerne spendte fra høytstående parlamentarikere til grasrotaktivister. ”Hva forener den grønne bevegelsen på verdensbasis?” spurte Per Gahrton, en av Sveriges profilerte miljöpartister. Er det vår ikke-vekst filosofi? Til dette repliserte tyske Reinhard Buetikofer at vekst-begrepet i så fall behøver å defineres klarere. Vi er ikke i mot enhver form for vekst, men i mot unødvendig materiell vekst. Buetikofer reflekterte videre over hvordan det tyske grønne partiet i løpet av de siste par årene har sett seg nødt til å begynne en reradikalisering av partiet fordi flere av partiets grunnprinsipper har blitt mer utydelig ettersom partiet har vokst. Av andre paneldeltakere ble det mer konkret påpekt hvilke problemstillinger grønne partier er nødt til å forholde seg til når de går fra opposisjon til maktposisjoner. I regjering kan man ikke lenger velge hvilke saker man ønsker å profilere seg på, og blir derfor nødt til å inngå kompromisser, samtidig får man gjennomført flere endringer enn som opposisjonspolitiker. I forumet ble det presentert kom mange interessante refleksjoner rundt dette temaet som er verdt å ta med seg for et grønt parti i vekst. Personlig heller jeg nok fortsatt mest til å mene at det er viktigere for grønne å være en kompromissløs opposisjon enn å dele regjeringsmakt med sterkere partnere uten de samme grønne verdiene.

Global Greens 2008

Onsdag 30. april reiser jeg til Sao Paulo for å delta på Global Greens 2008 sammen med Seija N. Klaveness og Tor Mikalsen. Global Greens er en konferanse for grønne partier og miljøorganisasjoner fra hele verden.

http://www.globalgreens.org.br/new/index.php?option=com_frontpage&Itemid=1&lang=en