Demokratiet i fare

 

Hadde du synes det vært greit om hemmelige agenter daglig fotfulgte deg for å kartlegge alle steder du var på og alle personer du snakket med? Hadde du synes det vært greit om svenske myndigheter hadde åpnet og lest gjennom alle brevene dine etter eget forgodtbefinnende. Ikke fordi noen mistenker deg for noe som helst, bare fordi myndighetene ønsker å være på den sikre siden?

Nei, tenkte meg det.

Demokratiet er i fare – vi er i ferd med å bli et Storebror-samfunn, der myndighetene tar seg lov til å bedrive masseovervåkning av egen befolkning – og befolkningen i nabolandene.

Dersom ikke implementering av datalagringsdirektivet blir avverget vil trafikkdataene fra all din telekommunikasjon bli lagret ved lov i minimum seks månder, kanskje i hele to år, slik at politiet på kan få tilgang til denne kommunikasjonen dersom de mistenker deg for et eller annet. Fare for at dette før eller senere kommer til å bli misbrukt? Definitivt

Den svenske FRA-loven, som ble vedtatt av riksdagen i juni, gir den svenske etterretningsorganisasjonen Försvarets radioanstalt (FRA) lov til å overvåke all telekommunikasjon som krysser den svenske grensen. Ettersom mye av norsk nett- og teletrafikk krysser grensene selv når trafikken er innad i landet, vil store deler av det du foretar deg fra 1. januar være gjenstand for svensk etterretning. Fare for at dette før eller senere blir misbrukt? Definitivt

Etter at FRA-loven ble vedtatt gikk flere kvinner fra Folkpartiet ut og meddelte at de hadde stemt feil da de stemte for loven. De hadde innsett at masseovervåkning stred med deres liberale prinsipper. Kvinnene lovte at de ville stemme mot loven dersom spørsmålet ble tatt opp igjen. Nå har de imidlertid trukket motstanden tilbake ettersom det er utarbeidet et kompromissforslag. Følg utviklingen på bloggen til Christian Engström fra Piratpartiet.

Lover som disse to er eksempler på blir dessverre før eller senere alltid misbrukt og det er en overhengende fare for at opplysninger havner på avveie. Det er ikke betryggende at Carl Bildt faktisk har uttalt på stv at det ikke er utelukket at FRA utveksler opplysninger med blant annet diktaturer. Det er heller ikke betryggende at datalagringsdirektivet skal brukes for å forhidre terrorisme og alvorlig kriminalitet. Hva “alvorlig kriminalitet” egentlig innebærer er åpent for tolkning. Sannsynligvis vil enkelte mene at eksempelvis fildeling går inn under den kategorien.

 

Lovene vil sannsynligvis i liten grad ramme de gruppene man bruker som rettferdiggjøring av innstrammingene – barnepornografiprodusenter og terrorister. Disse gruppene er i hovedsak klare over hvordan de skal unngå overvåkningen. Det er heller ikke noe i veien for at politiet, med den lovgivningen vi har i dag, kan få tillatelse til ovvervåkning av nettverk de mistenker bedriver slik aktivitet, men da må de altså avgrense blinken først – ikke skyte i 360 grader. Dem som blir rammet er i hovedsak vanlig borgere som deg og meg, enten vi driver med fildeling, politisk aktivitet eller research til en masteroppgave.

 

Konstant overvåkning påvirker folks adferd. Dette er et komplisert felt ettersom det er vanskelig å påvise hvilke samtaler som ikke forekommer når folk vet at de er under overvåkning, men det er ikke tvil om at det er en trussel for et demokratisk samfunn. Ikke alle synes det er greit å offentliggjøre sine politiske holdninger, det er derfor vi har hemmelige valg. En mulig konsekvens av masseovervåkningen kan derfor bli at en del politisk nytenkning ikke finner sted, at folk vegrer seg for å ta kontakt med grupper de ikke er sikre på at de offentlig vil bli assosiert med, og at folk får høyere terskel i forhold til å kontakte hjelpeapparat dersom de eksempelvis sliter med selvmordstanker. Argumentet om at du ikke har noe å frykte dersom du ikke har noe å skjule blir plukket i stykker av den amerikanske professoren Daniel J. Solove i artikkelen “I’ve Got Nothing to Hide” and Other Misunderstandings of Privacy“

 

Den konstante masseovervåkningen er kanksje den største trusselen mot demokratier som Norge, fordi den setter hele demokratiets grunnprinsipper i fare. Når Gisle Hannemyr, forsker ved Institutt for Informatikk ved UIO, hevder at demokratiet er i krise overdriver han ikke. Det er på tide at den store majoriteten av det norske folk vokner opp og innser hva vi er i ferd med å gi fra oss. Eller for å sitere personvernets heltemodige vokter – Datatilsynets direktør Georg Apenes:

Ropet på den totale overvåkning i en liberal rettstat som Norge springer ut av den teknokratiske dagdrømmen om den totale trygghet, forutsigbarhet, og sosiale så vel som individuelle harmoni tuftet på tilgjengeliggjorte persondata, lover og offentlige institusjoner. Vi har storstilte, politiske eksperimenter basert på slike teorier bak oss. Men den utopiske lengselen etter risikofri trygghet er det stadig forbausende mange som sleper med seg. Og tror på. Vi andre kan, under liberale, demokratiske samfunnsforshold, ikke gjøre stort annet enn hver for oss å bidra til at de ikke får flertall på Løvebakken.

Vi kan selvfølgelig også gjøre mer ved å vekke flere av våre medborgere og sammen protestere, men den viktigste protesten mot snikinnføringen av totalitære virkemidler foregår ved valgurnene til neste år. Sørg for å stemme på et parti som tar demokratiske rettigheter på alvor.

Grønn leder arrestert i Mongolia

Tirsdag 5. august ble Saruul Agvaandorj, lederen for den mongolske grønne bevegelsen, og Arslan Gombosuren, lederen for “Borgere for rettferdighet”-bevegelsen, arrestert mens de deltok i en fredelig protest på Sukhbaatar-plassen i Ulaanbaatar (Ulan Bator). De er anholdt for 14 dager, men det er foreløpig uklart hva som hender etter dette.

Bakgrunn for protesten:
Det ble holdt valg i Mongolia søndag 29. juni. Tirsdag 1.juli oppsto det i etterkant av valget voldelige opptøyer med påstander om valgfusk. Hovedkontoret til partiet som vant valget, Mongolian People’s Revolutionary Party, det tidligere kommunistpartiet, ble satt i flammer. President Nambaryn Enkhbayar erklærte en firedagers unntakstilstand. I løpet av krisen ble fem personer skutt og drept, over 300 skadet og mange hundre ble arrestert. Over 200 personer sitter fortsatt i varetekt uten å være siktet.

I følge bloggen Asian Gypsy, organiserte familiene til de anholdte personene sammen med medlemmer fra den mongolske grønne bevegelsen og “Borgere for rettferdighet”-bevegelsen en stille demonstrasjon på Sukhbaatar-plassen fra 30.juli. Demonstrantene krevde at de anholdte personene løslates. Omtrent 20 personer startet den stille protesten, hvor de hadde teipet en papirlapp over munnen med påskriften “Løslat”. Etter hvert sluttet flere sympatisører seg til. Arrestasjonen av Saruul og Arslan den 5. august ble begrunnet med at Sukhbaatar-distriktets administrasjon ikke hadde gitt dem tillatelse til å gjennomføre demonstrasjonen.

Demonstrantene hadde sendt en forespørsel om et møte med presidenten. Presidentens kontor svarte imidlertid med at å kalle demonstrasjonen en hindring av prosessen med å finne de ansvarlige for opptøyene og derfor ulovlig. De gjenværende demonstrantene ønsker, til tross for at deres ledere er arrestert, å fortsette den fredelige demonstrasjonen til alle de anholdte er løslatt.

I tillegg til at over 200 personer fortsatt holdes i varetekt etter opptøyene uten siktelser, går etterforskningen av hvem som utløste skuddene som drepte fem personer sakte. Skribentene på Asian Gypsy finner det sannsynlig at myndighetene ikke ønsker fortgang i etterforskningen i og med at det er sannsynlig at skuddene kom fra politiet.

Mongolia innførte et demokratisk flerpartisystem i 1990 etter kommunismens fall. Demokratiet har imidlertid ikke medført et bedre liv for store deler av befolkningen slik mange håpet på. Mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen lever i fattigdom. Forskjellene mellom rike og fattige øker, og korrupsjon er utbredt i følge Amnesty International. Mongolias rike mineralressurser selges til multinasjonale selskaper slik at mesteparten av befolkningen ikke får ta del i denne rikdommen. Miljøpartiet De Grønnes søsterparti i Mongolia prøver å øke den internasjonale oppmerksomheten rundt hvordan den lokale nomadebefolkning fordrives og landområder forurenses som følge av gruvedriften.

Amnesty Internationals rapport fra 2007 påviser at brudd på menneskerettighetene er utbredt i Mongolia. Det er derfor stor grunn til å være bekymret for fremtiden til de politiske fangene.

Signér Green Changes underskriftskampanjen for løslatelse av Saruul og Arslan

Kontakt det mongolske konsulatet i Göteborg eller København og be om at Saruul og Arslan blir løslatt umiddelbart og gi støtte til demonstrantenes krav om at de anholdte fra opptøyene også løslates umiddelbart.

Honorary Consulate of Mongolia
Götabergsgatan 34
41134 Göteborg
Sverige
Tel: (+46-31) 167621      
Fax: (+46-31) 160770

Honorary Consulate of Mongolia
c/o UNISCRAP A/S Genvindings Industry
Fiskerihavnsgade 6
2450 København
Danmark
Fax: (+45) 33120373