Hjelper det egentlig å sette mål for utslippsreduksjoner, så lenge man ikke samtidig legger konkrete planer for hvordan man skal nå dem? Norske regjeringspartier bør bedømmes ut fra handling, ikke ord. Handling ser vi dessverre altfor lite av.
For å løfte Norge ut av avhengigheten av fossilt brennstoff, både som produsent og forbruker, trengs vilje til å satse stort på nye løsninger. Dessverre klamrer regjeringen Stoltenberg seg til tanken at CO2-rensing er norges bidrag til løsninger på klimaproblematikken. Dette til tross for at Greenpeace har utarbeidet en rapport som klart viser at CO2-fangst og lagring ikke er annet enn et falskt håp fordi man ikke er villig til å løse roten til problemet – fossilavhengigheten. Fossilavhengigheten er problematisk av to årsaker, både fordi den medfører klimaendringer og fordi fossile energikilder er en begrenset ressurs.
Nøyaktig hvilket tidspunkt Peak oil globalt vil inntreffe er uvisst, ettersom det eksempelvis er usikkert hvor store forekomster som er gjenværende i Saudi-Arabia, men dersom krisen inntreffer før vi har en løsning som kan ta over vil det sannsynligvis få katastrofale følger. Det er bare å se hvor store ringvirkninger dagens økte oljepriser allerede har fått.
Jeg etterlyser derfor ikke vage mål, apati og dommedagsprofetier. Jeg etterlyser konstruktiv, kreativ og fremtidsrettet tenkning for hvordan vi kan komme oss ut av en selvdestruktiv avhengighet. Eksempelvis som bloggen Kompromissløse meninger som foreslår en kombinasjon av hydrogen og geotermisk varme.
Jeg ønsker å endre oppfatningen om at miljøbevegelsen består av bakstreberske kjerringer mot strømmen som ønsker seg tilbake til middelalderen, til forståelse av at miljøengasjerte i stor grad er moderne, løsningsorienterte, vitenskapsbaserte individer med en fremtidsoptimistisk tankegang.
Det er oljelobbyen som er bakstreberske, det er oljelobbyen som har vanskeligheter med å forholde seg til endringer i premisset for vårt livsgrunnlag, det er oljelobbyen som tviholder på et utdatert paradigme. De gjør det fordi det opprettholder deres eget maktgrunnlag. Det triste er at norske politikere lar seg diktere. Jeg etterlyser visjonærene som tør å satse på fremtiden, som tør å se at fossilt brenstoff er nettopp det – fossilt.
