Hmmmm?
Norge er i ferd med å gjøre sin største investering i Fastlands-Norge noensinne. I anskaffelsesprosessen har man dessverre valgt å forholde seg til tekniske spesifikasjoner heller enn en overordnet sikkerhetspolitisk analyse som adresserer våre reelle sikkerhetsutfordringer. Arne Strand skriver i Dagsavisen at beslutningen ble tatt praktisk talt uten normal demokratisk behandling og med stor grad av hemmeligholdelse og politisk overkjøring. Dessverre finnes det, som Strand påpeker, ingen arvtaker på stortinget til den ledige rollen som forsvarskritisk opposisjon etter SV.
Dette er problematisk ikke bare fordi valget mellom de to produsentene nærmest ikke kritiseres fra politisk hold. Det er også problematisk fordi det er få som i det hele tatt stiller spørsmål ved om investeringen i seg selv er forsvarlig etter at SV forlot et jagerflykritisk standpunkt til fordel for muligheten av å kjøpe fly fra Sverige.
I dokumentet “Utvidet fremskaffelsesløsning for prosjekt 7600, Fremtidig kampflykapasitet” vurderes det som sikkerhetspolitisk positivt at flyene produseres i et land som anses som en tilfredstillende samarbeidspartner. USA anses som et slikt land. Det er også et krav at anskaffelsen skal øke omsetningen for forsvars- og forsvarsrelatert industri.
Utover dette baserer den sikkerhetspolitiske vurderingen seg på St.prp. nr. 48 (2007-2008 ) – “Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier” der det står at regjeringen legger stor vekt på Forsvarets konfliktforebyggende rolle – blant annet gjennom internasjonale fredsstøttende operasjoner, som eksempelvis i Afghanistan.
Operasjonen i Afghanistan bør kalles krig. Intet tyder på at situasjonen i landet er i ferd med å bedres, snarere tvert om – alle statistikker viser at den forverres år for år. I stedet for å gi det sivile samfunnet rom til å bygge en fredelig fremtid, har man valgt å støtte én av partene i en konflikt der det finnes groteske krigsforbrytere på begge sider. I tillegg har sammenblandingen av militære operasjoner og sivil bistand ødelagt sikkerheten for humanitære organisasjoner.
Dersom regjeringen mener dette skal rettferdiggjøre jagerflykjøpet er det grunn til å være på vakt. Hvor lurt er det for Norges sikkerhet å anse USA, som har bidratt til større internasjonal ustabilitet gjennom hele Bush-perioden, som en passende samarbeidspartner i militært henseende? Hvor hensiktsmessig er det å bidra til et opprustningskappløp? For en som ikke er en insider når det kommer til stortingsretorikk høres “å øke omsetningen for forsvars- og forsvarsrelatert industri” unektelig ut som å selge mer krigsmateriell.
I St.prp. nr. 48 nevnes også globale miljøutfordringer som en av de sikkerhetspolitiske truslene Norge står overfor. Dessverre ser dette ut til å være glemt når pengene skal fordeles.
Jeg mener globale miljøutfordringer er den viktigste sikkerhetspolitiske trusselen for Norge og verden for øvrig. Ubegrenset vekst i en begrenset verden er ikke mulig uten at systemet før eller siden kollapser. Vi nærmer oss dessverre stupet farlig fort. Konsekvensene av klimaendringene er allerede merkbare i fattige land i sør. Energisikkerheten er truet ettersom vi nærmer oss utvinningstoppen for olje globalt. Grunnvannstanden synker som følge av overforbruk på alle kontinenter. Vi taper biologisk mangfold i en fart aldri tidligere bevitnet i menneskets historie. Verdens befolkning øker ukontrollert og vi er i ferd med å tappe alle jordens begrensede ressurser i løpet av et par generasjoner. Alt dette på grunn av en løpsk økonomi basert på billig fossil energi og tanken om ubegrenset vekst. Dersom vi ikke snart tar en helomvending står vi overfor et sammenbrudd i både økosystemet og økonomien, og dermed også sivilisasjonen.
Dette er en helt reell sikkerhetspolitisk trussel. Dersom vi ikke avverger de ovennevnte krisene, vil kampen om de gjenværende ressursene i omfang ikke ligne noe vi tidligere har vært vitne til i. Man bør å spørre seg om det ikke snart er på tide med forebygging fremfor symptombehandling.
Dessverre ser det ut til at regjeringen i sin vilje til å satse på jagerfly ikke makter å se det store bildet. Hvordan kan man ellers forklare at samme vilje mangler i forhold til å finansiere miljø- og klimatiltak som monner? Viljen til å bla opp penger til jagerfly, men ikke til omlegging til et bærekraftig samfunn, er sannsynligvis en av de groveste feilvurderingene gjort i det 21. århundret.
