Tragedien i Gaza

Det finnes ikke ord for å beskrive det som foregår i Gaza og den avmaktsfølelsen det gir en. Verdensopinionen skriker “NEI!”, men Israel lytter ikke – fordi Israel ikke trenger å lytte, Israel har mektige venner og da kan man gjøre som man vil. Hvordan kan vi tillate en verden som til de grader lar de sterke undertrykke og massakrere dem som ikke har noe? Hvorfor tillater vi en verden der den sterkestes rett gjelder, der pengene styrer langt mer enn medmenneskeligheten?

Gaza, Irak, Afghanistan… listen kan gjøres så utrolig mye lenger. Kriger fordi noen med penger og makt ønsker dem, kriger hvor sivilbefolkningen lider og dør. Hvor lenge skal vi la verden styres av kynisme, profitt og fanatisme? Skal vi klare de enorme oppgavene som ligger foran oss er vi nødt til å stoppe galskapen. Nå.

Vi må samle alle gode krefter om samme mål, sammen er vi så utrolig mange som ønsker en medmenneskelig og rettferdig verden. Det er på tide at vår tid kommer. Gazas ofre, jeg gråter for dere.

 

 

Jeg er lei av å være en forbruker

 

Jeg blir stadig vekk mer irritert når jeg omtales som en forbruker. Er det alt jeg er? En passiv konsument som kan manipuleres til å kjøpe og forbruke ting jeg aldri tidligere visste at jeg ønsket meg. Ikke før noen gjennom allstedsnærværende reklame fikk meg til å innse at livet mitt ikke ville være perfekt dersom jeg ikke også hadde denne nye dingsen.

En fantastisk liten film, The Story of Stuff, viser på en enkel og naivistisk måte hvor meningsløst dette forbrukerkjøret har blitt. Filmen sponses forøvrig blant annet av Funders Workgroup for Sustainable Production and Consumption… Hvorfor kan vi ikke bare kvitte oss med hele ordet?

For min del har ordet så mange negative konnotasjoner at jeg ikke kan høre det uten å få bilder i hodet av mennesker som velter seg i meningsløs overflod uten å ofre en tanke på de store spørsmålene i livet - Som at nesten halvparten av jorden befolkning lever på under to dollar dagen, mer enn 80 % av jordens befolkning bor i land hvor ulikhetene i inntekt stiger, 26.500-30.000 barn dør hver eneste dag som følge av fattigdom, under én prosent av beløpet verden bruker hvert eneste år på våpen hadde vært nok til å gi hvert eneste barn skolegang innen år 2000 og allikevel skjedde det ikke. Listen over ting vi kunne – og burde – gjøre noe med er uendelig lang. Istedet er vi transformert til passive forbrukere som benytter vår ”forbrukermakt” til å boikotte oljeselskaper som ikke er villige til å sette ned bensinprisen.

Stopp, jeg vil av. Jeg vil ikke være en forbruker, jeg vil være et menneske. Et tenkende, handlende, kreativt og bidragsytende menneske med et meningsfylt liv. Neste gang noen kommer til skade for å kalle meg en forbruker…

Tiggere – kriminelle eller tapere?

Nå mener selv AP-veteranen Haakon Lie at Oslos østeuropeiske tiggere bør fjernes, og nevner kriminelle i samme åndedrag. Jeg er mildt sagt overrasket over at en av arbeiderbevegelsens gamle kjemper kan hevde noe slikt.

Det blir nesten som å høre høyresidens retorikk representert ved Erling Lae. Lae mener det er uetisk å gi til tiggere fordi det å la være å gi er “en anerkjennelse av potensielle tiggeres potensial til å gjøre noe annet og bedre for seg selv og sine enn å tigge” Lae forutsetter dermed at alle mennesker har de samme mulighetene for betalt arbeid. Han anser aggressiv tigging som et sjenerende element i bybildet som bør forbys. Det er altså ikke tiggernes ve og vel Lae i utgangspunktet er opptatt av, det er at de plager oss andre, velbemidlede mennesker med sitt nærvær.

Til tross for at en undersøkelse foretatt av Kirkens Bymisjon ikke finner grunnlag for å hevde dette, blir tiggerne fra Øst-Europa i stor grad fremstilt som organiserte kriminelle grupper. Lae ønsker med det foreslåtte forbudet å fjerne problemet fra våre øyne, ikke å gjøre noe i forhold til problemets rot – fattigdom og skjev sosial fordeling, både i Norge og Europa. Tror Lae virkelig at tigging er et karrierevalg mange foretar så lenge de har andre muligheter? Tigging er sjeldent et valg - det er en siste utvei.  Tiggerproblematikken er langt fra så enkel som Lae liker å fremstille den, og de østeuropeiske tiggerne møter i stor grad fordommer og diskriminering over hele Europa.

De mange utenlandske tiggerne i hovedstaden er ikke et utslag av manglende lovverk, de er et symptom på de enorme sosiale forskjellene markedsfundamentalismen i Europa fører med seg. Skal man gjøre noe med tiggerproblematikken er man nødt til å gjøre noe med roten til problemet, man må jobbe for en mer rettferdig fordeling – både i Norge, Europa og verden forøvrig. Dette gir selvfølgelig ikke like raskt synlige resultater som å fjerne tiggere med politimakt, men det er det eneste som nytter i lengden.

Det er derfor jeg er så overrasket over Haakon Lies utspill. Man skulle tro at en mann som har viet sitt liv til arbeiderbevegelsen skulle se at solidaritet med svakerestilte individer ikke bør stoppe ved landegrensene!